Ut på tur, aldri sur :)
Vel, kansje ikkje heilt sant – litt suttring i dei bratteste bakkane blir de no. Men de går no heldivis fort over. Vi har no prøvd å komme oss ut på en liten fjell-tur me gjevne mellomrom, å for to uke siden bestemte vi oss for å bestige Little O`Malley. For dokke som har vært på besøk her, så e de de fjelle som vi ser rett over på når vi e på Flattop. Hadde no hørt på forhånd at de va en fin tur å ta me familien, å de stemmte no for så vidt.
Her har du Little O`Malley (til venstre) og O`Malley (til høyre).
Så vi måtte først gå ned i dalen for å begynne oppstigninga. Mesteparten av turen va forholdsvis lett å gå, men siste delen opp va ganske så bratt.
Flott utsikt halveis opp 🙂
Sel om de va ganske bratt å tungt den siste biten, så synns jentene de faktisk va verdt streve da dei kom opp og såg utsikta.
Ei fornøyd Benedicte heilt på kanten av fjelle 🙂
De va faktisk så fint å klart at vi såg Mt. McKinley – de høyeste fjelle i Nord Amerika, 6198 moh.
Og når en har gått så langt (og høyt) så fortjene en jo en liten pust i bakken og litt snack 🙂
Friste friste Kenai…….
No på søndag prøvde vi en anna tur “Near Point Trail”.
Ho Benedicte hadde me se tur-boka, så vi va sikker på at vi gikk rikti vei.
Nydelige farga i fjelle no 🙂
Ho Henriette tok åsså masse bilde.
Kenai tar se en velfortjent kvil i den høstfarga lyngen.
På vei oppover såg vi bjørnebæsj, å på vei ned igjen såg vi ditte:
Bjørnespor i leira. Men bjørnen, den såg vi ikkje….